Litium – Bolivias framtidige bidrag til alternativ energi

De siste ti- årene har det blitt funnet betraktelige mengder litium i Bolivia, og den internasjonale interessen for naturressursen øker stadig. Ifølge tidskriftet Energy Press, har Bolivia på verdensbasis nesten halvparten av verdens litiumreserver.

Miljømessig bidrag

Bekymringene for den globale oppvarmingen øker, og man forsker intenst for å utvikle en mer miljøvennlig energi-teknologi. En av de store fordelene ved litium er at den kan benyttes til å lage batterier til el-biler, og ved å bytte ut nikkel med litium øker kvaliteten på batteriene. De største litium-reservene finnes rundt saltørken Uyuni og generelt i Potosí-området. I nordlige deler av Argentina, Chile og Tibet finnes også relativt store reserver. Det er et håp i Bolivia om at disse reservene skal bidra til økt økonomisk vekst og man er åpne for utenlandske investeringer. Spesielt Japan er ivrige på å få sin del av kaken. Et viktig spørsmal som da dukker opp, er i hvilken grad man skal gi utenlandske interesser spillerom og hvordan unngå at de samme oppnår en dominans som man tidligere har sett i den bolivianske olje/gass-sektoren? Det er uhyre viktig med gjennomtenkte kontrakter som tar sikte på stabile økonomiske inntekter for staten som senere kommer befolkningen til gode. Vi har sett for mange triste eksempler på utenlandsk utnyttelse av naturressurser på det latin-amerikanske kontinent.

Statlig regulering av kontrakter og økonomisk vekst

Den tidligere utenriksministeren, økonomen og statsviteren Augustin Saavedra Weise kom med følgende uttalelse angående investeringsmuligheter pa litium-feltet:

 ”Jeg syns det er bra at man setter betingelser til de som er interessert i litium-reservene, og at man prøver å eksportere med en så stor tilleggsverdi som mulig, men vi må være forsiktige med kravene. Dersom regjeringen krever for mye, vil investorene takke for seg og dra”.

Man kan også se det fra et annet perspektiv, fordi selv om Argentina, Chile og Tibet også er aktuelle på litium-markedet, så kommer etterspørselen etter litium til å vare så pass høy at det tillater regjeringen å sette visse standarer man bør følge ved kontrakt-inngåelse. Et annet poeng som Augustin Saavedra Weise påpekte er at Bolivia må smi mens jernet er varmt. Det er mye sannhet i det, men det er heller ikke sagt at man skal haste inn i kontrakter med utenlandske interesser som senere viser seg å komme de transnasjonale selskapene mer tilgode enn den bolivianske stat. Nøkkelen til at litium-reservene skal bidra til økonomisk vekst på lang sikt er å forhandle fram kontrakter som er i tråd med den nye grunnloven i forhold til Bolivias eierskap over naturressursene, og som kanaliserer den rettmessige andelen av inntektene til bolivianske stat. Dette kan være det rette øyeblikket for at Bolivia står pa kravene sine i forhold til den internasjonale samfunnet.

Beate Gjerloew
Land